|
FORMULARI I BARNAVE I KOSOVĖS 4. SISTEMI NERVOR QENDROR
4.1 HIPNOTIKĖT DHE ANKSIOLITIKĖT 4.2 ANTIPSIKOTIKĖT DHE BARNAT ME VEPRIM TĖ NGJASHĖM Inhibuesit e monoamino oksidazės (IMAO) 4.6 BARNAT PĖR TRAJTIMIN E VJELLJES DHE VERTIGOS Agonistėt/antagonistėt e pėrzier opioidė 4.10 BARNAT PĖR TRAJTIMIN E VARSHMĖRISĖ NGA SUBSTANCAT ABUZUESE 4.1 HIPNOTIKĖT DHE ANKSIOLITIKĖT
Benzodiazepinet
Mekanizmi i veprimit: Benzodiazepinet veprojnė nė regjionin limbik, talamik dhe hipotalamik tė SNQ dhe mund tė shkaktojnė sedacion, hipnozė, relaksim muskular dhe aktivitet antikonvulziv. Tė dhėnat mė tė reja tregojnė se benzodiazepinėt ushtrojnė veprimin e vet pėrmes ndikimit nė kompleksin GABA-benzodiazepin receptor. GABA ėshtė njė neurotransmetues inhibitor qė realizon efektet e veta nė nėntipet specifike receptore GABA-A dhe GABA-B. GABA-A ėshtė nėntipi receptor primar nė SNQ dhe mendohet se ėshtė i pėrfshirė nė veprimin e anksiolitikėve dhe sedativėve. Mendohet se nėntipet specifike receptore tė benzodiazepineve janė tė bashkuara me GABA-A receptorėt. Nė SNQ dhe inde tė tjera janė tė lokalizuara tri tipe tė benzodiazepin (BNZ) receptorėve : BNZ 1 receptorėt janė tė lokalizuar nė cerebellum dhe nė korteksin cerebral, BNZ 2 receptorėt gjenden nė korteksin cerebral dhe palcėn e kurrizit, ndėrsa BNZ 3 receptorėt janė tė vendosur nė indet periferike. Aktivizimi i BNZ 1 receptorėve mendohet se ndėrmjetėson gjumin, kurse BNZ 2 receptorėt kanė ndikim nė relaksimin muskular, aktivitetin antikonvulziv, koordinimin motorik dhe memorie. Benzodiazepinet lidhen nė mėnyrė joselektive pėr BNZ 1 dhe BNZ 2 receptorė gjė qė zmadhon efektet e GABA. Pėr dallim prej barbiturateve tė cilat intensifikojnė GABA pėrgjegjjet duke e rritur kohėzgjatjen e hapjes sė kanaleve tė klorureve, benzodiazepinet intensifikojnė efektet e GABA duke rritur afinitetin e GABA pėr GABA receptorė. Lidhja pėr GABA rezulton me hapjen e kanaleve tė klorureve qė shkakton pastaj hiperpolarizim tė membranės qelizore gjė qė parandalon ekscitimin e mėtutjeshėm tė qelizės. Njė rezultat i vlefshėm dhe interesant qė ėshtė arritur gjatė tentimeve pėr sqarimin e veprimeve farmakologjike tė benzodiazepineve ėshtė pėrfitimi i antagonistit specifik tė benzodiazepineve- flumazenilit.
Anksiolitikėt
ALPRAZOLAMI
Indikacionet: Anksioziteti. Kundėrindikacionet: I kontraindikuar tek pacientėt me tejndjeshmėri nė bar dhe tek glaukoma akute. Veprimet anėsore: Konfuzion dhe ataksi, mund tė paraqitet amnezioni, varshmėria, rritja e agresionit, kokėdhembja, vertigo, hipertension, ndryshime nė salivacion, ērregullime gastrointestinale, ērregullime vizuale, tremor, disartri, ērregullime tė libidos, retencion urinar, reakcione tė lėkurės. Dozimi : 250-500 mcg 3 herė nė ditė. Sipas nevojės mund tė rritet deri nė total 3 mg nė ditė por nuk rekomandohet te fėmijėt. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 0.25mg, 0.5mg, 1mg, 2mg Solucion oral: 0.5mg/5mL, 1mg/mL
BROMAZEPAMI
Indikacionet:. Tek ērregullimet emocionale dhe psikosomatike. Kundėrindikacionet: I kontraindikuar tek pacientėt me tejndjeshmėri, nė komė, tek intoksikacioni me alkool dhe tek fėmijėt nėn 1-6 muaj. Veprimet anėsore: Pėrgjumje, tė folur tė turbullt, tremor, amnezion kalimtar, lodhje, ataksi, insomni, halucinacione, hipotension, kolaps kardiovaskular, bradikardi, nistagmus, diplopi, pėshtirosje, konstipacion, retencion urinar, depresion respirator. Dozimi: Tė rriturit: 10mg, 3 herė nė ditė, sipas nevojės doza mund tė rritet nė 60-100 mg nė ditė nė doza tė ndara. Nuk rekomandohet tek fėmijėt. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 1.5mg, 3.5mg, 6mg Kapsulla: 3mg
DIAZEPAMI
Indikacionet: Nė trajtimin e gjendjeve anksioze ose pagjumėsisė; status epilepticus; konvulzione febrile; qetėsim preoperativ; simptome tė alkoholizmit. Vėrejtje tė posaēme: Insuficiencė respiratore; miastenia gravis; pacientėt me nivel tė ulur tė albuminave; ērregullim tė funksionit tė mėlqisė; pėr shkak tė biotransformimit tė ngadalshėm nuk preferohet si bar i zgjedhur te tė moshuarit. Kundėrindikacionet: Depresion respirator; insuficiencė hepatike e theksuar; glaukomė kėndmbyllur. Veprimet anėsore: Bradikardi, kolaps kardiovaskular, marramendje, ataksi, amnezion, dhembje nė vendin e injektimit, flebit, konstipacion, shqetėsim; pėshtirosje. Dozimi: Oralisht: 2 mg, 3 herė nė ditė, e rritur sipas nevojės nė 15-30 mg nė ditė, nė doza tė ndara; te tė vjetrit dhe tė molisurit doza duhet tė pėrgjysmohet. Me rrugė I.M. ose I.V. tė ngadalshme (nė venė tė madhe dhe me shpejtėsi jo mė tė vogėl se 5 mg/min): 10 mg, nėse ėshtė nevoja e pėrsėritur jo mė shpejt se pas 4 orėsh; Me rrugė rektale si supozitorje: 10- 30 mg nė ditė ( dozat mė tė larta tė ndahen); Me klizmė: 500 mcg/kg e pėrsėritur sipas nevojės pas 12 orėsh; Konvulzionet febrile: me rrugė I.V. 250 mcg/kg; si klizma 500 mcg/kg, maks. 10 mg, Status epilepticus: me rrugė I.V.: 10-20 mg e pėrsėritur pas 30-60 min. sipas nevojės; fėmijėt: 200-300 mcg/kg, me rrugė rektale si klizmė 500 mcg/kg. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 2 mg, 5 mg, 10 mg; Tretėsirė pėr injekcion: 10 mg/2mL Tretėsirė e emulguar pėr injekcion: 10mg/2mL Klizmė rektale: 5mg/5mL
LORAZEPAMI
Indikacionet: Trajtim afatshkurtėr i shqetėsimit dhe pagjumėsisė, sedacion preoperativ, status epilepticus, Vėrejtje tė posaēme: Si te benzodiazepinet tjera. Kundėrindikacionet, veprimet anėsore: Shih diazepamin. Dozimi: Oralisht 1-4 mg nė ditė, nė doza tė ndara; pėr pagjumėsi, 1-2 mg para gjumit; me rrugė I.M. ose I.V. me injektim tė ngadalshėm: 25-30 mcg/kg, e pėrsėritur sipas nevojės pas ēdo 6 orėsh. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 1mg, 2.5 mg Tretėsirė pėr injekcion: 2 mg/mL.
Hipnotikėt
KLORALHIDRATI
Indikacionet: Pagjumėsia. Vėrejtje tė posaēme: Porfiri; tė moshuarit (duhet ulur doza); tė shmanget pėrdorimi i zgjatur; ērregullim pesonaliteti Kundėrindikacionet: Gastrit apo ulcerė, insuficiencė renale dhe hepatike, shtatzani dhe laktacion. Veprimet anėsore: Iritim gastrik, vjellje, ketouri, delir, halucinacione, rrallė varshmėri pas pėrdorimit tė zgjatur. Dozimi: 0.5-1g maks. 2g para gjumit, e marrė me shumė ujė apo lėng, fėmijėt 30-50 mg/kg maks. 1g. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 414mg Eliksir: 500mg/5mL Eliksir pėr fėmijė: 4% FLURAZEPAMI
NITRAZEPAMI
4.2 ANTIPSIKOTIKĖT DHE BARNAT ME VEPRIM TĖ NGJASHĖM
Antipsikotikėt
Mekanizmi i veprimit: Agjentėt konvencional, siē ėshtė fenotiazina, bllokojnė receptorėt dopaminergjikė nė regjionin mezolimbik tė trurit dhe rrisin rikthimin e dopaminės pėrmes bllokadės sė D2 autoreceptorėve somatodendritik. Pas afėrsisht 12 javėve tė terapisė kronike, shkaktohet bllokada depolarizuese e traktit dopaminergjik. Mendohet se zvogėlimi i neurotransmisionit nė regjionin limbik tė trurit redukton disa simptome te skizofrenisė siē janė halucinacionet dhe deluzionet. D2 bllokada jospecifike nė traktet nigrostriate dhe tuberoinfundibulare mund tė shkaktojė sindrom ekstrapiramidal dhe hiperprolaktinemi. Bllokada dopaminergjike nė zonėn shkrepėse hemoreceptore mund tė jetė pėrgjegjėse pėr efektin antiemetik tė shumė antipsikotikėve. Antipsikotikėt konvencional bllokojnė D1 dhe D2 receptorėt nė proporcion relativisht tė barabartė. Antipsikotikėt atipik kanė mekanizma tė ndryshėm tė veprimit. Klozapina mė tepėr bllokon D1 dhe D 4 receptorėt dhe ka efekt minimal nė D2 receptorė. Antipsikotikėt tjerė atipikė poashtu kanė afinitet mė tė madh ndaj D4 receptorėve se sa ata konvencional dhe nė pėrgjithėsi bllokojnė dopaminėn nė mėnyrė mė specifike nė regjionin limbike tė trurit. Faktorėt pėrgjegjės pėr nivel tė ulėt tė shfaqjes sė sindromit ekstrapiramidal qė janė observuar gjatė veprimit tė agjentėve atipikė pėrfshijnė bllokadėn e zvogėluar tė dopaminės nė rrugėt nigrostriale, afinitet minimal pėr D2 receptorė dhe/ose bllokadėn e (5HT-2A) receptorėve serotonik. Antagonizmi i dukshėm ndaj receptorėve serotonik qė i karakterizon antipsikotikėt atipik, paraqet dallimin kryesor nė mes tyre dhe agjentėve konvencional. Mendohet se hiperaktiviteti serotonik nė disa regjione tė trurit mund tė jetė nė mėnyrė indirekte i lidhur me hipoaktivitet dopaminik. Supozohet se te skizofrenia ndodhė njė aktivitet dopaminergjik i zvogėluar nė traktin nigrostriat dhe atė mezokortikal. Pėr kėtė arėsye, antagonizmi serotonik i antipsikotikėve atipik mund tė rezultojė me lirimin e dopaminės nė kėto regjione tė trurit ku ndodhet nė sasi tė mangėt, duke shkaktuar efekte qė i dallojnė antipsikotikėt atipik dhe konvencional ,dhe kėto dallime kanė tė bėjnė me veprime anėsore dhe efikasitet. Tė gjithė antipsikotikėt atipik tregojnė aktivitet alfa-bllokues qė mund tė jetė i moderuar por edhe shumė i shprehur e qė ka si pasojė tė mundshme hipotensionin ortostatik.Histamin receptor antagonizmi ėshtė parcialisht pėrgjegjės pėr shtimin e peshės, dukuri qė shpesh e shoqėron trajtimin antipsikotik. Klozapina dhe olanzapina kanė afinitet mė tė madh ndaj receptorėve muskarinik se sa risperidoni ose kuetiapini.
FLUFENAZINA
Indikacionet: Skizofrenia dhe trajtimi i psikozave tjera; manitė; si shtesė trajtimit afatshkurtėr tė shqetėsimit tė theksuar, agjitimit psikomotorik. Vėrejtje tė posaēme: Shih klorpromazinėn. Kundėrindikacionet: Shih klorpromazinėn. Veprimet anėsore: Shih klorpromazinėn. Dozimi: 2.5-10 mg nė ditė nė 2-3 doza tė ndara, i rregulluar sipas nevojės deri maks. 20 mg nė ditė; nuk rekomandohet pėr fėmijė. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta 1 mg, 2.5 mg, 5 mg Retard tableta: 3 mg, 6 mg Tretėsirė pėr injekcion: 5mg/mL Tretėsirė pėr depo-injekcion: 25mg/mL
HALOPERIDOLI
Indikacionet: Shih flufenazinėn. Vėrejtje tė posaēme: Si te klorpromazina. Kundėrindikacionet dhe veprimet anėsore: Shih klorpromazinėn. Dozimi: 1.5-3 mg, 2-3 herė nė ditė, nė rast nevoje 3-5 mg, 2-3 herė nė ditė; nė skizofreni rezistente, deri nė 100-120 mg nė ditė; te fėmijėt, fillimisht 50 mcg/kg/ditė tė ndarė nė 2 doza, maks. 10 mg; me rrugė I.M.: 2-10 g, e pėrsėritur pas 4-8 orėsh, maks. 60 mg nė ditė; te fėmijėt nuk rekomandohet. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 2 mg, 10 mg Pika orale: 2 mg/mL Tretėsirė pėr injekcion: 5 mg/mL Tretėsirė pėr depo-injekcion: 25mg/mL
KETIAPINA
Indikacionet: Skizofrenia. Vėrejtje tė posaēme: Shtatzania, zvogėlimi i funksionit tė mėlqisė, tė vjetrit, pėrdorimi i njėkohshėm i barnave qė zgjasin intervalin QT (posaēėrisht tek tė vjetrit), sėmundjet cerebrovaskulare. Kundėrindikacionet: Laktacioni. Veprimet anėsore: Marramendje, dispepsi, konstipacion, fyt i thatė, abnormalitete tė enzimeve tė mėlqisė, asteni e lehtė, rinit, tahikardi, anksiozitet, ethe, mialgji, ekzantemė, leukopeni, neutropenia dhe eozinofili. Janė raportuar rrallė rritje tė koncentrimeve plazmatike tė triglicerideve dhe kolesterolit, redukim i koncentrimit plazmatik tė hormonit tiroid, prolongim i mundshėm i intervalit QT. Dozimi: Nė ditėn e parė jepen 25 mg nga dy herė nė ditė , nė ditėn e dytė 50 mg dy herė nė ditė, nė ditėn e tretė 100 mg dy herė nė ditė, nė ditėn e katėrt 150 mg dy herė nė ditė, dhe pastaj duhet modifikuar doza varėsisht nga pėrgjegjja terapeutike. Dozat e rėndomta sillen prej 300-450 mg nė ditė tė ndara nė dy doza; doza maksimale 750 mg nė ditė; Tė moshuarit: fillimisht 25 mg nė ditė, duke e rritur dozėn shkallė-shkallė pėr 25-50 mg nė ditė. Forma farmaceutike dhe doza: Tableta tė veshura: 25mg, 100mg, 200mg
KLORPROMAZINA
Indikacionet: Skizofrenia dhe psikoza tjera; mania; shqetėsime tė rėnda; pėshtirosje dhe vjellje nė mjekimin paliativ. Vėrejtje tė posaēme: Parkinsonizėm, epilepsi, shtatzani dhe laktacion, hipertrofi prostate miastenia gravis; mund tė shfaqet hipotension i theksuar veēanėrisht pas pėrdorimit me rrugė parenterale. Kundėrindikacionet: Koma e shkaktuar nga depresues tė SNQ, feokromocitoma, glaukomė me kėnd tė mbyllur. Veprimet anėsore: Simptome ekstrapiramidale, diskinezi tardive, distoni, hipotension, tahikardi, ērregullime menstruale, gjinekomasti, impotencė, pigmentim lėkure dhe tė syrit etj. Dozimi: Nga 25 mg, tri herė nė ditė, ose 75 mg nė mbrėmje, e rregulluar sipas nevojės sė pacientit, me dozė mbajtėse, nga 75 deri 300 mg, nė ditė ( nė psikoza nganjėherė 1g nė ditė; te fėmijėt 1-5 vjeē 500 mcg/kg ēdo 4-6 orė, 6-12 vjeē 1/3 ose ½ e dozės sė tė rriturit. me rrugė I.M., thellė nė muskul, pėr lehtėsimin e simptomeve akute, 25-50 mg, ēdo 6-8 orė; fėmijėt: 500 mcg/kg, ēdo 6-8 orė, maks. 50-75 mg nė ditė; me rrugė rektale, supozitorje 100 mg, ēdo 6-8 orė. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 25mg, 100mg Injekcion: 50mg
KLOZAPINA
Indikacionet: Tek skizofrenia, tek ata pacientė qė nuk reagojnė nė terapi tjera. Kundėrindikacionet: I kontraindikuar tek pacientėt me epilepsi tė pa kontrolluar, depresioni, koma. Veprimet anėsore: Kokėdhembje, sinkopė, marramendje, tremor, vertigo, sedacion, ērregullime tė gjumit, hipokinezi apo akinezi, agjitacion, konfuzion, insomni, lodhje, ataksi, depresion, tahikardi, hipotension, hipertension, dhembje gjoksi, hipotension ortostatik, tharje goje, konstipacion, pėshtirosje, vjellje, salivacion ekscesiv, diarre, leukopeni, agranulocitozė, ethe, spazma dhe dhembje muskujsh, ērregullim tė tė pamurit etj. Dozimi: Tė rriturit: nė fillim 12.5 mg P.O. njė herė nė ditė, doza rritet ēdo ditė nga 25-50 mg nė ditė deri nė 300-400 mg nė ditė nė fund tė javės sė dytė. Doza individuale ėshtė e bazuar nė tolerancėn e pacientit, nė efektet anėsore, gjendjen klinike. Shumica e pacientėve reagojnė nė dozėn ditore prej 300-600 mg , mirėpo tek disa edhe mbi 900 mg. Tė mos kalohet doza prej 900mg nė ditė! Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 25mg, 50mg, 100mg.
RISPERIDONI
Indikacionet: Psikozat akute dhe kronike. Vėrejtje tė posaēme: Shtatzania, laktacioni, dėmtimi i mėlqisė, dėmtimi i veshkeve, pėrdorimi i njėkohshėm i barnave qė prolongojnė intervalin QT. Veprimet anėsore: Insomni, agjitim, anksiozitet, kokėdhembje, marramendje, dobėsim i vėmendjes, plogėshti, shikim i turbulluar, konstipacion, pėshtirosje dhe vjellje, dispepsi, dhembje abdominale, hiperprolaktinemi (me galaktore, ērregullime menstruale, amenore, ginekomasti), ērregullime tė funksionit seksual, priapizėm, inkontinencė urinare, abnormalitete tė enzimeve tė mėlqisė, tahikardi, hipertension, puērra tė lėkurės, rinit. Janė raportuar neutropenia dhe trombocitopenia, rrallėherė intoksikimi me ujė shoqėruar me hiponatremi, rregullim jonormal i temperaturės, konvulzionet. Dozimi: Ditėn e parė: 2 mg nė 1-2 doza tė ndara pastaj nė ditėn e dytė 4 mg nė 1-2 doza tė ndara (titrim mė i ngadalshėm ėshtė i nevojshėm tek disa pacientė); doza e rėndomtė sillet rreth 4-6 mg nė ditė; dozat mbi 10 mg nė ditė pėrdoren vetėm nėse levėrdia mbizotėron rrezikun (maks. 16 mg nė ditė). Tė moshuarit (ose me mėlqi ose veshkė tė dėmtuara): fillimisht marrin nga 500 mikrogram, dy herė nė ditė duke shtuar dozėn pėr 500 mikrogram deri nė dozėn prej 1-2 mg, 2 herė nė ditė. Pėr fėmijė nėn moshėn 15 vjeēare nuk rekomandohet. Forma farmaceutike dhe doza: Tableta tė veshura: 1mg, 2mg, 3mg, 4mg LEVOPROMAZINA
OLANZAPINA
4.3 BARNAT ANTIDEPRESIVE
Antidepresivėt treciklik
Mekanizmi i veprimit: Mekanizmi preciz i veprimit tė antidepresivėve treciklik akoma nuk ėshtė i kuptuar plotėsisht. Besohet se kėto barna pengojnė rimarrjen e neurotransmiterėve tė ndryshėm nė membranėn neuronale. Kjo rezulton me potencimin e neurotransmiterit nė receptorin postsinaptik. Imipramina, njė aminė terciare, inhibon rimarrjen e serotoninės mė tepėr se qė e bėjnė aminet sekondare, tė cilėt parėsisht inhibojnė norepinefrinėn. Pasi qė imipramina metabolizohet nė amine sekondare (desipraminė), klasifikimi i antidepresivėve treciklik i bazuar nė tipin e neurotransmiterit tė ngacmuar ėshtė problematik. Pėrmirėsimi i disponimit si pasojė e terapisė antidepresive mund tė ndodhė vetėm te personat qė janė nė depresion dhe kėrkon njė kohėzgjatje 2-3 javore prej fillimit tė terapisė. Por, efektet anėsore mund tė vėrehen menjėherė pas disa orėsh. Efekti i vonuar antidepresiv ka sugjeruar rekonsiderimin e teorisė rimarrėse sepse bllokada e rimarrjes sė neurotransmiterit ndodhė shumė mė shpejtė se sa efekti klinik antidepresiv. Pėrmirėsimi i gjendjes depresive mund tė shkaktohet si pasojė e korigjimit tė njė marrėdhėnie abnormale neurotransmiter-receptor.
Antidepresivėt heterociklik
Mekanizmi i veprimit: Mekanizmi primar i veprimit tė antidepresivėve heterociklik akoma nuk ėshtė mirė i kuptuar. Mendohet se kėto substanca interferojnė me neurotrasmiter tė ndryshėm pėr receptorėt e membranės sė neuronit. Inhibuesit specifik tė rimarrjes sė serotoninės (SSRI) janė shumė specifik nė aftėsinė e tyre qė shprehet me inhibimin e rimarrjes sė serotoninės e qė rezulton me potencimin e veprimit tė neurotransmiterėve nė receptorėt sinaptik. Ngritja e disponimit paraqitet vetėm tek personat e stresuar dhe mund tė kėrkojė 2-3 javė trajtim terapeutik.Efekti i vonuar antidepresiv ka quar te rishqyrtimi i teorisė sė rrimarrjes,duke marrė parasysh qė bllokimi rimarrės i neurotransmiterit shfaqet shumė mė shpejt sesa veprimi klinik antidepresiv.Pėrmirėsimi i gjendjes antidepresive mund tė rezultojė nga korrektimi i relacioneve jonormale neurotransmiter-receptor.
Inhibuesit e monoamino oksidazės (IMAO)
Mekanizmi i veprimit: Mendohet se inhibimi i enzimės MAO A ėshtė pėrgjegjės pėr veprimin primar antidepresiv tė IMAO meqė MAO A metabolizon serotoninėn dhe noradrenalinėn. Pėr shkak tė joselektivitetit tė kėtyre enzimeve, ato poashtu inhibojnė MAO B e cila, nė instancė tė fundit, rritė nivelin e dopaminės. Edhe pse tė dy izoenzimet oksidojnė agjentin hipertenziv tiraminėn, inhibimi i MAO A e rrit nė mėnyrė tė dukshme probabilitetin e pėrjetimit tė njė krize hipertensive sepse 80% e MAO intestinale i pėrket tipit A. Fenelzina dhe izokarboksazidi janė inhibues ireverzibil tė MAO; nevojiten deri nė 14 ditė pėr restaurimin e funksionit tė cilinė e ka pasur enzimi para trajtimit. Mendohet qė tranilcipromina ėshtė inhibues reverzibil pasi qė aktiviteti i MAO rrikthehet brenda 3-10 ditėve pas ndėrprerjes sė pėrdorimit tė kėsaj substance. Inhibimi maksimal i MAO arrihet gjatė trajtimit me IMAO, por efekti i plotė antidepresiv rėndom vonohet me javė siē ndodhė edhe me antidepresivėt tjerė. Vonimi i efektit klinik mund tė jetė mė parė si pasojė e ndryshimeve nė karakteristikat e receptorėve (rregullimi zbritės i ß-receptorėve dhe alfa receptorėve), se sa i ndryshimit nė koncentrimin e neurotransmiterėve. Kėta agjentė kanė njė veprim variabil hipotensiv, me gjasė si pasojė e inhibimit tė qendrave vazomotore. Inhibuesit reverzibil tė monoamino oksidazės (IRMAO) dallohen prej IMAO antidepresivėve jo vetėm pėr faktin se lidhen nė mėnyrė specifike pėr MAO A, por (qė ėshtė mė e rėndsishme) edhe pėr ate se inhibimi enzimatik i tyre ėshtė reverzibil. Si rezultat, lidhja e IRMAO pėr enzimė mund tė zavendėsohet me lidhjen e tiraminės pėr tė njėjtėn substancė. Pasi qė 80% e MAO intestinale i takon tipit A, njė shumė sinjifikante e tiraminės mund tė oksidohet, duke redukuar akumulimin sistemik tė kėtij agjenti hipertenziv. Aktiviteti i MAO A rikthehet brenda 16 orėve pas ndėrprerjes sė moklobemidit ndėrsa efekti i tiraminės normalizohet brenda 3 ditėve pas ndėrprerjes sė trajtimit me kėtė medikament. Selegilina nuk ka treguar ndonjė efekt tė dukshėm antidepresiv gjatė trajtimit me doza tipike pėr mjekimin e sėmundjes sė Parkinsonit.Por, me rritjen e dozės, selektiviteti i saj zhduket dhe efekti antidepresiv mund tė bėhet i dukshėm. Njė efekt neuroprotektiv mund tė ekzistojė, jo i lidhur me aktivitetin e MAO, por i lidhur me aftėsinė e tij pėr tė bllokuar radikalėt e lirė qė lirohen gjatė metabolizimit tė dopaminės. Mekanizmi i saktė i antidepresivit bimor Hypericum perforatum akoma nuk ėshtė formuluar, por sidoqoftė shumė komponentė aktivė janė izoluar. Mendohet se efekti antidepresiv ndodhė nė njė pjesė pėr shkak tė inhibimit joselektiv tė MAO nga ana e hipericinės, flavonoideve dhe ksantoneve. Tė dhėnat nga eksperimentet me shtazė tregojnė se mund tė ndodhė inhibimi i rimarrjes sė serotoninės. Pėr shkak tė kėtyre njohurive, ėshtė pranuar gjerėsisht se Hypericum perforatum nuk duhet tė pėrdoret nė mėnyrė konkurente me agjentėt tjerė serotonergjik. Kjo teori ėshtė konfirmuar me raportet mbi sindromin serotonike tė rezultuar nga pėrdorimi i kombinimeve tė ndryshme tė Hypericum perforatum me inhibuesit serotonin-specifik rimarrės (SSRI) e ndryshėm.
AMITRIPTILINA
Indikacionet: Depresione tė formave tė ndryshme; enureza nocturne tė fėmijėt; profilaksė kunder migrenės. Vėrejtje tė posaēme: Pacientėt me ērregullim tė pėrqueshmėrisė sė zemrės; glaukomė kėndmbyllur; porfiri; pacientėt me histori tė retencionit urinar; preferohet qė ndėrprerja e dhėnies sė barit tė bėhet graduale; shtatzani dhe laktacion. Kundėrindikacionet: Infarkt i miokardit; aritmi; pacientėt qė janė trajtuar me inhibitorė tė MAO-sė brenda 2 javėsh. Veprimet anėsore: Marramendje, dhembje koke, konstipacion, pėshtirosje, rritje e apetitit, dobėsi trupore, disfunksion seksual, retension urinar, tremor. Dozimi: Nė depresion, fillimisht 75 mg ( 30-75 mg te tė moshuarit dhe adoleshentėt) nė ditė, nė doza tė ndara ose si dozė e vetme nė mbrėmje, para gjumit, duke e rritur gradualisht deri nė maks. 150 mg, nė enurezė nocturne para gjumit; te fėmijėt 7-10 vjeē, 10-20 mg; te fėmijėt 10-16 vjeē, 25-50 mg, para gjumit. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 10 mg, 25 mg Tretėsirė pėr injekcion: 10 mg/mL.
FLUOKSETINA
Indikacionet: Sėmundjet depresive, ērregullimet obsesivo-kompulsive, bulimia nervosa. Kundėrindikacionet: Hipersenzitiviteti ndaj kėtij medikamenti, marrja e njėkohshme e MAO inhibitorėve (14 ditė brenda fillimit tė terapisė). Veprimet anėsore: SNQ: anksiozė, insomnia, nervozitet, kokėdhembje, pagjumėsi, lodhje, tremor, mundim, asteni. SKV: palpitacione, flesh. ORL: kongjestion nazal, faringit, kolli, sinusit. SGI:pėshtirosje, diarre, tharje goje, anoreksi, dispepsi, konstipacion,dhembje, abdominale, vjellje, oreks i shtuar. SUGJ: disfunksione seksuale. SR: distres respirator, infeksione tė rrugėve tė epėrme tė frymėmarrjes. Lėkura: ekzantemė, kruarje, diaforezė. Tė tjera: ethe, simptomet e ngjajshme me tė influencės, humbje e peshės, dhembje muskulare. Dozimi: Dozat, varėsisht prej sėmundjes, janė 20-60 mg njė herė ose dy herė nė ditė. Doza ditore maks. ėshtė 80 mg Format farmaceutike dhe dozat: Kapsulla: 20 mg, 60 mg. Pulvula: 10 mg, 20 mg. Solucion oral: 20 mg/ 5mL.
MOKLOBEMIDI
Indikacionet: Sėmundjet depresive, fobia sociale Vėrejtje tė posaēme: Tė shmanget tek pacientėt e agjituar dhe tė eksituar (ose tė jepet me sedativė, mė sė shumti deri nė 2-3 javė), tireotoksikoza,dėmtimi i mėlqisė, mund tė provokojė epizoda manike nė sėmundjet bipolare, shtatzani ose laktacion . Kundėrindikacionet: Gjendjet akute konfuze, feokromocitoma. Veprimet anėsore: Ērregullim gjumi, marramendje, ērregullime GI, kokėdhembje, trazim, agjitim, parestezķ, fyt i thatė, ērregullime vizuale, edemė, reakcione tė lėkurės. Janė raportuar edhe gjendje tė konfuzionit, rritje tė enzimeve tė mėlqisė (rrallė), galaktoré; hiponatremķ e mundshme. Dozimi: Pėr depresion fillimisht tė jepen 300 mg nė ditė, rėndom nė doza tė ndara pas ushqimit, duke e rregulluar dozėn varėsisht nga pėrgjegjja terapeutike; dozat e zakonshme lėvizin nga 150-600 mg nė ditė; Pėr fėmijė nuk rekomandohet. Pėr fobi sociale fillimisht jepen 300 mg nė ditė duke e rritur dozėn nė ditėn e katėrt nė 600 mg nė ditė, tė ndarė nė 2 doza, duke vazhduar pėr 8-12 javė pėr tė vlerėsuar efikasitetin. Pėr fėmijė nuk rekomandohet. Forma farmaceutike dhe doza: Tableta tė veshura: 150mg
SERTRALINA
Indikacionet: Sėmundjet depresive, ērregullimet obsesive kompulsive. Vėrejtje tė posaēme: ISRS (inhibuesit selektiv tė rimarrjes sė serotoninės) do tė duhej tė merren me kujdes tek pacientėt me epilepsi (tė shmanget nėse ėshtė nėn kontroll tė dobėt, tė ndėrpritet nėse paraqiten konvulzione), terapi elektrokonvulzive konkurente (janė raportuar konvulzione tė prolonguara me fluoksetinė), histori e manisė, sėmundje kardiake, histori e ērregullimeve tė gjakderdhjes, dėmtim i mėlqisė ose i veshkeve, shtatzania dhe laktacioni. ISRS mund tė dėmtojė aftėsinė psikomotorike (psh. ngasjen e mjeteve motorike). Tėrheqja e pėrnjėhershme e ISRS do tė duhej tė shmangej (shoqėrohet me kokėdhembje, pėshtirosje, parestezi, marramendje dhe anksiozitet). Kundėrindikacionet: ISRS nuk do tė duhej tė pėrdoreshin nėse pacientėt hyjnė nė fazė manike. Veprimet anėsore: Tahikardi, konfuzion, amnezi, halucinacione, sjellje agresive, psikozat, reakcione tejndjeshmėrie (duke pėrfshirė ekzantemė, erythema multiforme, fotosenzitivitet, angioedemė, artralgji, mialgji), teste abnormale tė funksionit tė mėlqisė, pankreatit, hepatit, verdhėz, dėmtim i mėlqisė, galaktore, ērregullime tė ciklit menstrual, parestezi, Janė raportuar (nuk ėshtė vėrtetuar shkaku) trombocitopenia, abnormalitete tė gjakderdhjeve kutane, pėrfshirė ecchymoses dhe purpura. Dozimi: Sėmundjet depresive: fillimisht 50 mg nė ditė, duke rritur dozėn nėse ėshtė e nevojshme me doza shtesė prej 50 mg gjatė disa javėve deri nė maks. 200 mg nė ditė, pastaj duke reduktuar deri nė dozėn e rėndomtė mbajtėse prej 50 mg. Pėr fėmijė nuk rekomandohet. Ērregullimet obsesive-kompulsive: fillimisht 50 mg nė ditė, nėse ėshtė e nevojshme tė rritet me doza shtesė prej 50 mg gjatė disa javėsh; doza e rėndomtė lėviz nga 50-200 mg nė ditė; tek fėmijėt nuk rekomandohet. Forma farmaceutike dhe doza: Tableta: 50mg dhe 100mg
FENELZINA
Indikacionet: Sėmundjet depresive. Vėrejtje tė posaēme: Diabetes mellitus, sėmundjet kardiovaskulare, epilepsi, ērregullime funksionale tė gjakut, terapi e njėkohshme elektrokonvulzive; tė vjetrit (kujdes tė madh); tė monitorohet shtypja e gjakut pėr tė hetuar pėrgjegjjen hipotensive (hipotensioni postural) dhe pėrgjegjjet hipertensive (tė ndėrpritet nėse shfaqen palpitacione ose kokėdhembje e shpeshtė); nėse ėshtė e mundshme tė shmanget ndėrprerja e pėrnjėhershme; paraqitje e reakcioneve tė rėnda tė hipertensionit tek pėrdorimi i disa barnave dhe ushqimeve; tė shmanget tek pacientėt e agjituar; profiria; shtatzania dhe laktacioni; intervenimet kirurgjike. Marramendja mund tė afektojė aftėsistė psikomotorike (psh. ngasjen e automjeteve). Kundėrindikacionet: Dėmtimi i mėlqisė ose testet funksionale tė mėlqisė-abnormale, sėmundjet cerebrovaskulare, feokromocitoma; nuk ėshtė i indikuar nė fazėn manike. Veprimet anėsore: Efektet anėsore rėndomė tė shoqėruara me pėrdorimin e inhibuesve MAO pėrfshijnė hipotensionin postural (posaēėrisht te tė vjetrit) dhe marramendjen; efektet tjera anėsore pėrfshijnė pėrgjumje, pagjumėsi, kokėdhembje, ligėsim dhe molisje, tharje tė gojės, konstipacion dhe ērregullime tjera gastrointestinale, edemė, lėvizje mioklonike, hiper-refleksi, enzime tė rritura tė mėlqisė, agjitim dhe tremor, nervozė, eufori, aritmi, shikim tė turbullt, nistagmus, vėshtirėsi nė urinim, djersitje, konvulzione, ekzantemė, purpurė, leukopeni, ērregullime seksuale, shtim nė peshė me apetit tė shtuar.Gjithashtu mund tė paraqiten: epizode psikotike me sjellje hipomanike, konfuzion dhe halucinacione mund tė paraqiten tek personat e ndjeshėm; verdhėza ka qenė raportuar dhe nė raste tė rralla ėshtė paraqitur edhe nekrozė hepatocelulare progresive; parestezi, neurit periferik, neuropatia periferike mund tė jetė pėr shkak tė mungesės sė piridoksinės; hiponatremi. Dozimi: Nga 15 mg, 3 herė nė ditė, tė rritet doza nėse ėshtė e nevojshme deri nė 4 herė nė ditė pas 2 javėsh (pacientėt spitalorė maks. 30 mg, 3 herė nė ditė), pastaj tė reduktohet gradualisht deri nė dozėn mbajtėse mė tė ulėt tė mundshme (15 mg ēdo tė dytėn ditė mund tė jetė regjim adekuat). Pėr fėmijėt nuk rekomandohet. Forma farmaceutike dhe doza: Tableta: 15mg
4.4 STIMULUESIT E SISTEMIT NERVOR QENDROR 4.5 BARNAT PĖR TRAJTIMIN E OBEZITETIT IMIPRAMINA
4.6 BARNAT PĖR TRAJTIMIN E VJELLJES DHE VERTIGOSAntiemetikėt
Mekanizmi i veprimit: Pasi qė efektet terapeutike mund tė realizohen pėrmes rrugėve tė ndryshme ekziston njė numėr i llojllojshėm i agjentėve antiemetik qė janė nė disponim. Qendra e vjelljes, qė ėshtė e lokalizuar nė formacionin retikular dorzolateral tė medullės, mund tė stimulohet nė mėnyrė direkte prej veshit tė brendshėm dhe traktit GI, ose mund tė pranojė impulse prej zonės hemoreceptore shkrepėse qė ndodhet nė ventrikulin e katėrt. Zona hemoreceptore shkrepėse reagon kryesisht pas veprimit tė stimuluesve kimik (barnat, toksinet, uremia) ndėrsa qendra e vjelljes stimulohet kryesisht me stimulues neurologjik. Vjellja involvon stimulimin e qendrės sė vjelljes nė medullė, nė mėnyrė direkte, ose pėrmes zonės hemoreceptore shkrepėse. Brenda zonės hemoreceptore shkrepėse ekzistojnė shumė receptorė, e nė mes tė tyre edhe ata dopaminergjik. Antagonistėt e receptorėve dopaminergjik pengojnė stimulimin e zonės hemoreceptore shkrepėse dhe pėrmes kėsaj edhe bllokojnė sinjalet eferente nė traktin GI. Antagonistėt qendror dopaminergjik janė efektivė kur pėrfshihet edhe zona hemoreceptore shkrepėse sepse receptorėt dopaminergjik janė tė lokalizuar nė vetė zonėn hemoreceptore shkrepėse. Pėrveē fenotiazineve (proklorperazinės, tietilperazinės, dhe prometazinės) edhe barnat tjera (metoklopramidi, haloperidoli , domperidoni) bllokojnė receptorėt qendror dopaminergjik dhe janė antiemetik efektiv. Antagonizmi ndaj receptorėve dopaminergjik nė pjesėt tjera tė trurit, duke pėrfshirė kėtu edhe regjionet qė kontrollojnė lėvizjet, mund tė shkaktojė reakcione distonike qė janė tė zakonshme nė rastin e administrimit tė dozave tė larta. Serotonina ėshtė neurotransmiteri tjetėr qė ėshtė i inkuadruar nė aktin e vjelljes. Pjesa mė e madhe e serotoninės nė organizėm ėshtė gjetur nė traktin GI dhe ėshtė vėrejtur se kemoterapia stimulon lirimin e serotoninės.Antagonistėt e receptorėve tė serotoninės bllokojnė pėrēueshmėrinė nervore prej zorrėve nė tru. Ėshtė zbuluar se dozat e larta tė metoklopramidės pėrveē receptorėve dopaminergjik. antagonizojnė edhe receptorėt serotonik. Granisetroni dhe ondansetroni janė agjentė antiemetik qė janė bėrė nė mėnyrė rapide, antiemetikėt mė efektivė qė janė nė disponim. Qė tė dy kėta agjentė pengojnė transmisionin vagal aferent nė qendrėn e vjelljes duke bllokuar nė mėnyrė selektive receptorėt serotonik tė tipit 3, tė lokalizuara nė periferi tė nervave vagal aferent dhe/ose nė zonėn kemoreceptore shkrepėse tė SNQ. Roli i receptorėve tė serotoninės nė emezėn e induktuar me hemoterapi ėshtė bėrė evident gjatė shqyrtimit tė studimeve tė bėra nė drejtim tė pėrcaktimit tė mekanizmit me tė cilinė dozat e larta tė metoklopramidės parandalojnė nauzenė/emezėn. Prej zbulimit tė tyre (pas vitit 1980), 5-HT3 antagonistėt kanė qenė gjerėsisht tė shfrytėzuar pėr kontrollin e nauzesė / emezės tė induktuar nga kemoterapeutikėt, e sidomos nga cisplatina, bari me veprim tė shprehur emetogjen. Serotonin antagonistėt janė treguar poashtu tė suksesshėm nė trajtimin e nauzesė/emezės postoperative. Sidoqoftė, ata nuk u konsideruan si agjentė tė rradhės sė parė pėr trajtimin e gjendjeve tė lartpėrmendura sepse ekzistojnė edhe agjentė tjerė qė janė mė tė lirė dhe janė poashtu efektivė. Mekanizmi i saktė me tė cilinė vepron dronabinoli ( njė pėrbėrės aktiv i gjetur nė cannabis) nuk ėshtė gjetur akoma. Me gjasė, ai vepron nė korteks pėr tė cilinė dihet se stimulon qendrėn e vjelljes. Benzodiazepinet, si diazepami dhe lorazepami, e nė anėn tjetėr edhe kortikosteroidet poashtu kanė qenė tė involvuar nė veprime antiemetike. Kinetozat janė tė ndėrmjetėsuara me rrugė kolinergjike tė cilat shkojnė prej aparatit vestibular nė veshin e brendshėm dhe vazhdojnė nė mėnyrė direkte nė qendrėn e vjelljes.Pasi qė acetilkolina ndėrmjetėson si neurotransmiter, antikolinergjikėt me veprim qendror janė mė efektivėt. Nė barna qė pėrdoren pėr trajtimin e kinetozave merr pjesė edhe skopolamina e cila aplikohet me rrugė transdermale dhe vendoset nė lėkurė pas veshit.
CINARIZINA
Indikacionet: Ērregullimet vestibulare si: vertigo, tinitus, pėshtirosja dhe vjellja nė sindromin Meniere; sėmundja e udhėtimit; sėmundjet vaskulare. Vėrejtje tė veēanta: Shih tek antihistaminikėt. Kundėrindikacionet: Shih tek antihistaminikėt: Veprimet anėsore: Marramendja, nganjėherė tharje e fytit dhe tė pamur tė turbullt, reakcione alergjike tė lėkurės, lodhje; rrallėherė paraqitet sindromi ekstrapiramidal tek tė vjetrit nė terapi tė zgjatur. Dozimi: Ērregullimet vestibulare: 30 mg tri herė nė ditė, te fėmijėt e moshės 2-12 vjeē jepet gjysma e dozės sė tė rriturve. Sėmundja e udhėtimit: 30 mg 2 orė para udhėtimit dhe pastaj nėse ėshtė e nevojshme nga 15 mg ēdo 8 orė gjatė udhėtimit te fėmijėt e moshės 5-12 vjeē gjysma e dozės sė tė rriturve. Dozat dhe format farmaceutike: Tableta: 25 mg, 50 mg CISAPRIDI
Indikacionet: Tek simptomet dhe lezionet mukozale tė shoqėruara me refluks gastro-esofagial. Kundėrindikacionet: I kontraindikuar tek pacientėt me tejndjeshmėri nė bar, tek perforimet e traktit gastrointestinal, tek hemoragjitė tek obstrukcionet mekanike. Veprimet anėsore: Kokėdhembje, insomni, nervozė, diarre, dhembje abdominale, pėshtirosje, konstipacion, flatulencė, dispepsi, rinit, sinusit, koll, infeksione tė traktit tė epėrm respirator, prurit, ethe, infeksione virale etj. Dozimi: Tė rriturit: nė fillim, 10 mg P.O. 15 minuta para ushqimit. Nėse nuk arrihet qėllimi atėherė tė rritet doza nė 20mg. Format farmaceutike dhe dozat: Tableta: 10mg, 20mg Suspenzion: 1mg/mL |